Livet med hest, vår reise så langt!

En meget viktig avgjørelse skal tas.

Dette innlegget blir en introduksjon for senere innlegg når du skal kjøpe hest. Tenkte det kunne være en bra innledning med å presentere våre erfaringer før man går mer i detalj rundt hestekjøp. Det å bestemme seg for å kjøpe hest, eller et annet dyr, er en stor og viktig  avgjørelse og må overveies nøye. Hesten vil være avhengig av deg og at du tar deg av den på alle nivåer, hver dag, 365 dager i året. Jeg hadde eid 2 hester tidligere så jeg viste hvor mye jobb det var å eie hest, men min mann hadde ingen erfaring med hest fra tidligere, og ble nok litt overrasket over alt som følger med når man kan kalle seg hesteeier. Vår sønn ville bare ri og kunne ikke vente med å få egen hest.

Ares.

Vi har kjøpt 4 hester de siste 6 årene. Den først var ett føll etter hingsten Sir Cisco, Ares. Han var vakker og vi hadde gledet oss til at han skulle vokse seg stor og sterk, og at vi skulle ha mange fine opplevelser sammen. Vi fikk ikke ha ham lenger en 2,5 måneder før ulykken var ute. Han sklei på isen ute på jordet, falt og knakk en virvel i nakken. Det mest humane var å la ham slippe når vi fant ut hva som hadde skjedd, og hvor alvorlig skaden var. Heldigvis hadde vi forsikret ham så vi fikk kjøpssummen tilbake fra forsikringsselskapet og mesteparten av veterinærutgiftene ble dekket, så vi betalte bare egenandelen. Hadde vi ikke hatt forsikring ville hele kjøpssummen gått tapt og store veterinærutgifter kunne blitt en belastning.

 

Vales Blue Micky.

Ares mistet vi i Mai måned 2013. Vi begynte å se etter ny hest i Juni. Vi ble da enige om at vi skulle se etter en hest som var eldre og vår sønn kunne starte noen stevner med. Det ble også bestemt at vi ville ha hesten hjemme slik at vi hadde bedre kontroll på utegang og hvor hesten befant seg til enhver tid. Vi lette høyt og lavt og i August fant vi den flott irske herremannen på 154cm, Vales Blue Micky etter den kjente Conemara hingsten Vales Blue Rebel. Vi reiste til Bergen og etter prøveridning var det ingen tvil hos vår sønn, det måtte bli Micky. Micky var verdens snilleste å håndtere på bakken, og han fant aldri på noe «dumt» når du holdt på med han. Til og med min mann, som er redd hester, elsket Micky. Stort sett så det ut som han sov når han ble håndtert, men så fort du satte deg opp kviknet han til, og når klokka ringte på sprangbanen var det som å slå på en bryter. Han ga alt, og litt til.

Når Micky kom til oss var han 20kg for lett, og han var litt apatisk. Hos oss fikk han gå i hagen å spise gress, vi hadde en liten shettis til selskap, og det var en utrolig forandring bare etter noen uker. Vekten gikk opp, han var ute og koste seg hele dagen, spiste gress og lekte med kameraten sin. Personligheten kom frem og han ble en lykkelig hest. Jeg så alltid på Micky som en «free spirit» hest. Han elsket frihet, stor plass og å være ute. Han likte å være sammen med oss, han var alltid forsiktig i omgang med vår sønn samtidig som han ga alt på treninger og stevner. Han lærte vår sønn masse og de gikk fra 60cm til 120cm klasser på stevner, og hoppet 150cm enkelthinder på trening i løpet av 2 år. Micky var rett og slett den perfekte hesten for oss på det tidspunktet.

Høsten 2014 flyttet vi til spania. Vår sønn ville bare ri, og vi var klare for å gjøre en forandring. Vi meldte vår sønn inn på den lokale Norske skolen og fant en fin stallplass til Micky. Vi fant ut av stevner og det spanske rytterforbundet, fikk betalt hest og rytterlisens og var klare for ett nytt eventyr. Vi transporterte Micky til Spania. Turen gikk bra selv om han var sliten etter ankomst. Det var en stor temperaturforskjell fra Norge til Spania og Micky brukte noen uker på tilvenning, men det gikk bra. De fortsatt framgangen og trivdes godt. Beklagelig vis vokste vår sønn en del og vi så at Micky begynte å bli liten. Det vanskelige valget ble tatt og vi bestemte oss for å selge Micky. Heldivis var det en Norsk familie ved den Norske skolen i Spania som kjøpte Micky av oss sommeren 2015, så Micky er den dag i dag i spania hvor han er i de beste hender.

Cascador.

Spørsmålet nå var hva nå? Vår sønn hadde blitt en mye bedre rytter og han ville gjerne ha en hest som han kunne utvikle og vokse «sammen med». Vi så på en del hester i Spania, men fant ikke noe som vi mente ville passe. Via kontakter fant vi en hest i Tyskland etter hingsten Cador og Landriese1, med en fantasktisk stamtavle. Vi reiste til Tyskland høsten 2015 og prøvered. Hesten var bare 4 år og var ung og uferdig. Den var også 170cm høy, så det ble en stor overgang for vår sønn, men det endte med at vi kjøpte Cascador som vi transporterte fra Tyskland til Spania. Vi hadde jo erfaring med transport og klimaforandringen når vi transporterte Micky, så vi brukte samme transportør og Cascador fikk god til til å akklimatisere seg etter ankomst til Spania. Med erfaringen vi har i dag er dette et kjøp jeg ikke kan anbefale. Selv om vår sønn er fulgt opp med instruktører fra dag en, krever det utrolig mye å få frem en ung hest. Selv om de gjorde det bra, var hesten stor og krevende og ri. Den hadde ikke kroppen på plass, manglet balanse og krevde mye jobb. De startet stevner i Spania etter at hesten var blitt 5 år, januar 2016, og de gjorde det bra i klassen 1.00 meter og var i løpet av noen måneder oppe på 1.10 meter, men mot slutten sommeren 2016 følte vi at det stagnerte litt. Høsten 2016 flyttet vi tilbake til Norge og de gjorde det greit våren 2017 og fikk noen fine 1.20 meter klasser. Høsten 2017 bestemte vi oss for å selge Cascador da vi så at vår sønn ikke kom lenger med denne hesten, og Cascador gikk til en fin familie i Kristiansand våren 2018.

Heather Nova.

1 uke senere var vi i gang med å finne nye hest. Vi besøkte og prøvde mange ulike hester, men vår sønn var veldig klar på hva han så etter, og kravene var ikke lette å innfri. Vi endte så i Stavanger i Mai 2018 hvor jeg hadde lagt opp 3 stopp, hvor vi totalt skulle prøve 5 ulike hester. På stopp nr 2 hadde vi egentlig truffet blink, men vi prøvde alle 5 hester. Dagen etter kjøpte vi den fantastiske hoppa Heather Nova etter Balou du Rouet. Hun er 6 år, men først innridd når hun var 4, så dette er også en uferdig hest, men med en kompakt kropp og ett fantastisk sprang. Det er første gang vi har en hoppe, og vi merker at det er annerledes enn å ha en vallak. Hun er snill i all håndtering og veldig «voksen» i forhold til alder, men ridemessig er det en jobb som må gjøres på bakken. Hun har «go» på sprangbanen og hun sier i fra om noe ikke passer. Vi forventer mye av denne damen, men hun trenger tid.

Dette er kortversjonen på vår reise så langt. Jeg vil komme tilbake med mer konkrete punkter i forhold opplevelser vi har hatt ved hver enkelt hest, men nå har du blitt litt bedre kjent med oss, og håper du vil følge oss videre.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *