Kanskje den viktigste jobben!

Kjært barn har mange navn.

Grunnarbeid, bakkearbeid, dressur. Finnes mange navn for det å jobbe på bakken med hesten. Dressur ryttere jobber på bakken stort sett hele tiden, og elsker det. Sprangryttere vet at det å ha en lydig, vendbar og samlet hest hjelper dem på sprangbanen, men synes at jobben på bakken kan være vanskelig og til tider litt kjedelig. Det viktigste er uansett at man jobber allsidig slik at hesten blir sterk i HELE kroppen. På den måten holder hesten lenger og du vil ha en lykkelig hest som vil glede seg til dagens oppgaver, sammen med deg.  

Da min sønn fikk sin første hest, som var en fantastisk blanding av connemara/fullblod, var han i fistel over å ha fått en spranghest. Etter en stund lå min sønn å «spiste» mye grus på sprangbanen. Han kom da til meg og sa at han kanskje burde ha en dressurtrener slik at han kunne få bedre kontroll. Vi hadde heldigvis en hollandsk dressurtrener i nærheten og hest og rytter fikk kjørt seg, men lærte masse. Vi hadde en dag i uken med sprangtrener og en dag i uken med dressurtrener, etter en stund ble dressurtimene kalt «tortur»timer:)

Variasjon og glede.

I dag består uka av 1 sprangtime og 3 bakketimer som inngår i skoledagen, så «torturen» blir bare viktigere og viktigere når man klatrer opp i sprangklassene. I tillegg er det tur i skog og mark som gjelder for at hestene skal få variasjon og muligheten til å møte på alle mulige «spøkelser» som lurer i buskene. Har også brukt litt feltritt, noe som det ser ut som hestene elsker, selv om det å komme seg gjennom vannhinderet kan være veldig skummelt i starten.

 

Form, Balanse og skuldre.

Tilbake til bakkearbeidet så hjelper dette hesten med å forbedre balansen, få skuldre på plass og jobbe effektivt med bakparten og over ryggen slik at heste naturlig går i «form». Det er stor forskjell på en hest som dukker ned med halsen bare for å komme unna bittet og rytters ubehagelige draing eller saging med tøylene, mot en hest som kommer naturlig i form ut i fra at den jobber med ryggen og bakparten for så og komme opp med nakken og derifra inn i korrekt form med hals og hode og videre søke støtte i din hånd. Det kreves en sterk hest for å klare dette, og unghester og utrente hester krever lang tid, og mye tålmodighet for å få dette til.

Du har kanskje sett hester som slippes ut på beite, eller kommer til en ny stall og slippes første gang i paddocken med andre hester ved siden av, eller ankommer stevneplassen med masse nye lukter og lyder? De blåser i nesa hever hode, nakke, spenner ryggen og bakparten, skyter halen i sky og spretter rundt i en hoppende trav eller galopp. Her samler hesten seg helt alene for å vise seg fram og finne sin plass i flokken. Som regel gjør de ikke dette lenge da det er veldig slitsomt å holde kroppen i helspenn over lang tid, så hesten finner ut etter en stund at det er mer behagelig å slappe litt av, og roer seg ned. Hester er som mennesker, noen hester stresser mer en andre, noen tar livet med ro og ser hva som skjer for deretter gjøre som alle de andre gjør, og andre bryr seg rett og slett lite, og tar ting som de kommer.

Bære seg selv.

En hest har i utgangspunkter nok med å bære seg selv, men når den i tillegg får en sal og en rytter på ryggen forskyves hele hestens balansepunkt. Dette betyr at den må «finne» seg selv, og sin kropp på nytt når den får en rytter på ryggen. Ikke nok med det, så setter vi på hodelag og dermed begrenser dens bevegelighet i hals og hode. Halsen er hestens styringsverktøy, akkurat som en hund bruker halen for å styre i svinger og bråe vendinger. Hesten har også hale, men halemuskelen er veldig kort hos hesten derfor trenger den også den lange halsen for å styre. Hesten bruker også skuldrene og den kan «slenge» ut skuldrene for å hjelpe på balansen i svingene. Man hører hele tiden at man skal ha en «rett» hest og dette er ikke så lett når skuldrene «detter» ut i hytt og pine. Om en skulder detter ut i en sving (det er ofte ytterskulderen som tar seg en tur) og du skal hoppe ett hinder ut av svingen eller rett etter svingen er det fort gjort å få ett riv pga at hesten, ved å kaste ut skulderen, ikke er i rett balanse og ikke jobber godt med ryggen og bakparten, den har dermed ikke nok kraft bakfra til å klarere hinderet. På lave hinder kan du kanskje lure deg over, men skal du hoppe høyere vil dette straffe seg, og du vil få unødvendige riv.

Voksen hest, Ung hest.

Voksne hester som er fullt utviklet og er sterke i kroppen, har god balanse og kjenner seg selv og sin rytter, kan dermed hjelpe rytteren en god del ved at den vet hva den skal gjøre og holder seg selv i riktig balanse for dermed lettere klare korte vendinger og svinger, selv om rytter ikke alltid passer på at hestens skuldre og balanse er helt korrekt. En yngre eller uerfaren hest vil ikke kunne hjelpe rytteren, så det kreves en dyktig rytter som kan hjelpe hesten slik at den klarer det du ønsker av den. For å få til alt dette hjelper det lite å hoppe masse hinder, du MÅ jobbe på bakken. Veldig bra om du har en ridelærer som står på bakken når du rir, som kan gi deg riktig tilbakemelding, og ser hva som skjer mens du rir og kan korrigere deg. Husk at den jobben du gjør på bakken kan være like vanskelig for hesten som for deg. Du må være tålmodig og kjenne hesten din så godt, at du merker når den blir sliten. Det er bedre å kjøre kortere treninger, men med god intensitet enn å holde på i flere timer. Sist men ikke minst: ALLTID avslutt med noe positivt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *